Søndag den 25. april sto det en liten notis i Aftenposten. Overskriften lød "Psykisk syk er arbeidsskade i Danmark". Videre tekst: "I Danmark har Arbejdsskadestyrelsen fastslått at posttraumatisk belastningsreaksjon (PTS) er arbeidsskade. I følge den danske avisen Jyllands-Posten er dette en historisk begivenhet fordi det er den første psykiske sykdommen som er lagt til listen over godkjente yrkessykdommer.

Av Svein Erik Jacobsen
Leder, FN-NATO Veteranforening
Avd. Sandefjord og Nordre Vestfold

PST kan ramme personer som har vært utsatt for traumatiske begivenheter av særlig truende eller katastrofeaktig karakter, for eksempel et væpnet ran, trusler på livet som fengselsbetjent eller opphold i krigssoner.

Våre naboland vegrer seg for å ta dette skrittet, men med arbeidsskadereformen er det blitt mulig i Danmark. Det er viktig signal at også psykiske sykdommer kan skyldes arbeidet, sier direktør Anne Lind Madsen i den danske Arbejdsskadestyrelsen." Med tanke på at Norge har sendt fredssoldater til konfliktområder siden de første soldatene reiste med Tysklandsbrigaden. 100 000 har vært ute i konfliktområdene siden 1946. Ikke minst med tanke på alle de som kom hjem etter krigen med skader på sjel og sinn. Er det ikke nå på tide at våre politikere ser realitetene med at det er personer som sliter med PTS også i Norge, og at politikerne går samme veg som Danmark. Forsvaret har i mange tilfeller vært arbeidsgiver i disse konfliktområdene. Jeg tenker da på oppdragene i Libanon fra 1978 -79, og i de senere oppdragene på Balkan, Afghanistan og Irak. Så langt har forsvaret toet sine hender og skyver disse sakene foran seg, og lagt alt over på trygdesystemet med henvisning til Arbeidsmiljøloven av 1991. Det er store problemer for hjemvendte soldater å komme igjennom med sine saker. Og det kan også være at mange kvier seg med dette nervepresset det er å slite seg igjennom den tunge vegen med leger som ikke leser symptomene at det kan være PST - problemer og gir medisiner (tabletter) for det ene og andre. En må jo igjennom sin primærlege for å kunne komme videre i systemet. F. eks psykiater. For å bli registrert og komme inn under behandling og få sin sak fremmet. Nå vil staten ved forsvaret legge en tidsramme på 3 år for erstatninger på disse sakene. Da må den enkelte først ha sin sak liggende i trygdesystemet. Og alle som har vært innom trygdesystemet med sin sak vet jo at det er lang vei i gjennom dette systemet. Er det derfor ikke på tide at politikerne, som står fram i media og skryter av hvor flink Norge er til å sende fredssoldater til konfliktområder, å forstå at det kan bli personlige problemer i ettertid hos noen som kanskje har opplevd en traumatisk episode. Selv med god trening i forkant av operasjonene og oppfølging straks etterpå, er det ikke noe oppfølging eller støtteapparat 5 til 10 år etterpå. Det tar jo gjerne en del tid før reaksjonene kommer. Jeg referer her til de som fikk ettervirkning etter opplevelsene i siste verdenskrig. Og vi som er med i Veteranforingen har også fått noen få tilfeller inn på livet og som vi har fått inn i systemet, og under behandling. Derfor, kjære stortingspolitikere, få i orden en ordning som Danmark, slik at dere på denne måten viser ansvar for de som blir sendt ut i konfliktområder og som er Norges ambassadører i disse områdene, og derfor har krav på respekt fra norske myndigheter etter endt oppdrag.