16. mai 2003: Den første dagen i Libanon var også kanskje den mest innholdsrike.  På programmet stod tur til Bekaa og historiske Baalbeck, vinsmaking på en vingård, og om kvelden skulle gruppen spise felles velkomstmiddag på Restauranten Nahr el Founoun like utenfor Beirut, det ble mer enn middag den kvelden!

Av Veterannett

Baalbeck Vi dro fra Beirut ca. 08:30 om morgenen og satte kursen mot Bekaa dalen.  Turen gikk opp i fjellene rundt Beirut, hvor man har en fantastisk utsikt over hele Beirut og områdene rundt.  Vi tok en liten stopp i Chtaura før vi begynte nedstigningen til Bekaa. Vi fulgte hovedveien mot Damaskus, og veistandarden var meget bra.  Det tok et par timer å kjøre til Baalbeck, og bussturen var også en begivenhet med mye flott utsikt og varierende landskap fra kysten og opp til Bekaa dalen.
Vi fikk en liten forsmak på det som ventet når vi stoppet for å betrakte "the stone of the pregnant woman", en sten som betegnes som den største monolith som noen sinne er hugget ut i hele verden.  Stenen veier over 1000 tonn og måler 21,5 x 4,8, x 4,2 meter! Stenen ble tydeligvis i største laget også for Romerne, for den ble aldri flyttet fra der den ble hugget ut. (Større bilde)
Skisse av tempelområdet i Baalbeck slik det en gang så ut (Større bilde)
Historien bak ruinene og tempelområdene i Baalbeck er spennende og omfattende, vi skal ikke gå for mye inn på dette her - men henviser heller til de mange linkene på unifil.info til websider med mye informasjon om området.
Flere jordskjelv og tidens tann har lagt mye i ruiner, men like fullt er det mye igjen, og dimensjonene er imponerende.(Større bilde)
Vi hadde med en meget dyktig guide som heter Nadine, hun var med oss hver eneste dag og sitter inne med særdeles gode kunnskaper om de mange severdighetene og historiske stedene man finner i Libanon.
Man kan ikke unngå å bli imponert over byggeteknikken, trappene på bildet er hugget ut av solide stenblokker! (Større bilde)
Tempelområdet ligger på en høyde med flott utsikt, det var en veldig varm dag og det spørs om ikke den avkjølende vinden også hadde betydning for plasseringen.
(Større bilde)
Det var nok andre observasjoner som ble gjort når du jobbet som UNTSO observatør? (Større bilde)
(Større bilde)
(Større bilde)
På vei inn i Bacchus tempelet (Større bilde)
"Temple of Bacchus" (Større bilde)
Godt å sette seg i skyggen, her er vi inne i Bacchus tempelet (Større bilde)
"Temple of Jupiter" (Større bilde)	Enorme dimensjoner! (Større bilde)
Baalbeck er absolutt verdt et besøk, det er foreløpig ikke så "regulert" som man er vant til på slike steder, dette er på godt og vondt.  Har man med små barn bør man være oppmerksom, for det var dårlig sikring i forhold til det vi etter hvert har blitt vant til.  Blir du imponert over Acropolis i Athen blir du garantert mer imponert over tempelområdet i Baalbeck!
Zhale Etter en begivenhetsrik tur til Baalbeck stoppet vi i Zhale for lunsj på restaurant Monte Alberto.  Lunsj hver dag var inkludert i prisen, og her fikk vi en forsmak på hvilken gastromatisk opplevelse lunsj skulle bety i dagene som fulgte.  Alle restaurantene var nøye plukket ut på forhånd, og kvalitet og service overgikk all forventning.
Restaurant "Monte Alberto" er bygget inn i fjellet og er utrolig innholdsrik med blant annet en flere platåer, lekeplass for barn, "dyrehage", og  miniutgave av "fløybanen" i Bergen.  (Større bilde)
Avdelingen vi satt i roterte rundt, og vi hadde en fantastisk utsikt over Zhale og området rundt fra bordene (Større bilde)
Upåklagelig utsikt over Zhale fra lunsjbordet! Legg merke til alle platåene. (Større bilde)
Vi spiste kun lokale spesialiteter under hele turen, "Mezza" libanesiske småretter stort sett bestående av vegetarisk mat må oppleves.  Kvaliteten på maten i Libanon er ypperligog servicen langt bedre enn det vi er vant med hjemmefra. (Større bilde)
Ksara, Zhale, Bekaa Etter lunsj gikk ferden videre til vingården "Caves de Ksara", her fikk vi en presentasjon av vingårdens historie og prøvesmake flere av produktene.  Vingården har en noe spesiell "vinkjeller" bestående av lange tunneller som er gravd inn i fjellet, tunellene holder perfekt temperatur for lagring av vin, noe vi fikk bevis på under prøvesmakningen - for vinen var ypperlig.
En del av gruppen klar for litt seriøs vinsmaking!  (Større bilde)
Godt humør blir enda bedre med litt god vin! (Større bilde)
Et tunellsystem med tønnevis av vin og gamle flasker (Større bilde)
(Større bilde)
Velkomstmiddag, Beirut Etter en begivenhetsrik dag var det godt å slappe av noen timer på hotellet, noen brukte tiden til en svømmetur i hotellets basseng, mens andre igjen tok en tur ut i Beirut.  Klokken 21.30 dro gruppen samlet til restaurant Nahr el Founoun hvor velkomstmiddag stod på programmet.  Hovedattraksjonen for kvelden var magedanserinnen, men en positiv overraskelse var at det var mye mer underholdning enn som så.  Heftige rytmer fra Midt-Østen var med på å få stemningen i taket, og lokale fristerinner dro med seg gutta ut på gulvet - noen var enklere å be enn andre.  Restauranten var et gedigent lokale med balkonger.
Det er ikke så lenge før dette bordet er tomt, hele gjengen havnet på dansegulvet! (Større bilde)
Nok en gang - mat og service overgikk all forventning! (Større bilde)
Underholdningen var topp vare, flere forskjellige vokalister med enorm stemmeprakt, dansere, og fristerinner!  Stemningen gikk fort i taket - en liten demper var kanskje tanken på at man skulle tidlig opp neste morgen for å feire 17. mai i Ebel es Saqi, men uansett ble det en flott kveld!
(Større bilde)
(Større bilde)
(Større bilde)
(Fot Tom Eirik Ruud) Hovedattraksjonen var magedanserinnen, hun visste å  sette guttene på plass - ingen nåde der i gården... (Større bilde)
I og med at man vanligvis spiser ganske sent på kvelden i Libanon, og at magedanserinnen ikke "kom på" før over midnatt - hadde alle tilbud om å reise hjem til hotellet tidligere med tanke på at man skulle grytidlig opp neste morgen.  Hele gruppen ble værende, og det var hardt å bryte opp fra en så hyggelig kveld.  Men etter en lang dag med utrolig mange inntrykk var det godt å legge seg, det føltes nesten ut som om vi hadde vært der en uke allerede.