Det var ikke vanskelig å stå tidlig opp denne 17. mai morgenen, alt lå til rette for at vi skulle oppleve en meget spesiell dag.  At det var vår nasjonaldag var en sak, men at vi skulle feire den i Ebel es Saqi, "hovedstaden" i NORBATT gjorde det hele ganske unikt.  Dette ville bli en dag for gjensyn også, gjensyn med gamle minner, kjente steder og kjente personer.

Av Veterannett

Utenfor hotellet i Beirut ventet bussen som skulle kjøre oss fra Beirut til Ebel es Saqi.  Ruten gikk kystveien mot Saida, over Nabatiyeh og Marjaayoun.  Det var nok blandede følelser som romsterte i hode og kropp hos de forskjellige når vi plutselig befant oss i gamle trakter.  Det første møtet med "gamle UNIFIL" var restene av OP 4-18 ved Kardheli broen, og selvfølgelig Litani elven som renner under broen, vi skulle få flere møter med dette stedet senere på turen.
Første møte med UNIFIL, restene av OP 4-18 ved Kardheli broen (Større bilde)
Etter å ha passert Kardela broen dukket velkjente Beaufort borgen opp til høyre, fotoapparatene var for lengst  i ferdigstilling, og praten i bussen økte merkbart i intensitet.  Vi sneglet oss opp mot Marjaayoun - og der så vi endelig Ebel es Saqi i horisonten!
Fra Marjaayoun fikk vi det første glimtet av Ebel es Saqi. (Større bilde)
Det lar seg vanskelig å beskrive med ord hvordan det opplevdes å være tilbake etter så mange år, som nevnt opplevde nok de forskjellige dette forskjellig også.  Men gjensynet med Sør-Libanon hadde så vidt begynt!
Endelig fremme!  For disse to veteranene var det henholdsvis 25 og 15 år siden sist de var i Ebel es Saqi.  Ebel es Saqi og Hotell Dana i bakgrunnen, bildet er tatt rett før man passerer der hvor 42-B CP lå.  (Større bilde)
Når vi svingte av opp mot Ebel es Saqi la man fort merke til en ting; det var ikke et menneske å se!  Bussen kjørte forbi "Steinmyra" og videre opp mot gamle HQ, forandringene var store for de fleste, og noen kjente seg knapt igjen.  For noen var det 25 år siden sist, men for andre var det "bare" 5-6 år.  Vi forstod raskt hvorfor det var så folketomt nede i byen, når vi ankom "Norway square" stod hele landsbyen (og litt til) og ventet for å ta i mot oss!
Deltagerne går av bussen i Ebel es Saqi, utenfor står hele Ebel es Saqi og venter på oss! (Større bilde)
De lokale speiderbarna hadde også parade for Nordmennene (Større bilde)
17. mai fløyter, sekkepiper, norske og libanesiske flagg...  (Større bilde)
Igjen - dette er vanskelig å plassere ord på, dette ble en klassisk "må oppleves for å forstå" situasjon, omfavnelser, tårer, latter, glede, sorg - det var en fantastisk flott og følelsesladet opplevelse!  Den indiske bataljonen hadde stilt opp med et paradeorkester, og borgermester og andre representanter fra libanesiske myndigheter stilte seg på linje for å håndhilse og ønske alle deltagerne velkommen.  Det skjedde mye på en gang, litt synd var det at de norske representantene startet sermonien med å legge krans på minnesmerket før de norske FN-Veteranene og mange lokale fikk tid til å komme seg ned til minnelunden og delta, men etter hvert kom alle på plass og fikk være med på å gjøre ære på nordmennene som omkom i tjenesten.
Den indiske bataljonen stilte med sekkepipe orkester som kastet glans over feiringen og markeringen (Større bilde)
Selve kransnedleggelsen startet før FN-Veteranene og mange andre ble klar over det, og før norske flagg ble plantet, men med litt løping kom alle på plass (Større bilde)
(Større bilde)
(Større bilde)
(Større bilde)
Etter kransnedleggelse, og nedleggelse av blomster gikk turen videre til forsamlingshuset som ble fylt til siste stolrad, flere hundre personer samlet seg der.  Her fulgte taler fra libanesiske og norske representanter, og det ble utdelt minneplaketter til pårørende til norske FN-soldater som omkom i tjenesten.
Fra forsamlingshuset som var fylt til siste stolrad.  (Større bilde)
Tom Eirik Ruud mistet sin far i en helikopterstyrt i 1979, her mottar han oppmerksomhet fra libanesiske myndigheter.  (Større bilde)
De libanesiske representantene og folket i Ebel es Saqi skal ha all ære for et flott arrangement i forsamlingshuset, det var flott at så mange fra lokalsamfunnet hadde møtt frem for å gjøre ære på oss denne dagen, og ikke minst var det en flott opplevelse å møte så mange kjente igjen. Etter at den formelle delen av programmet var over ble det tid til litt vandring i Ebel es Saqi, i kirken ble det holdt en improvisert gudstjeneste hvor en tidligere feltprest sang norske viser, og hvor nasjonalsangene til både Libanon og Norge ble sunget.  Dette var så flott at vi skal sørge for å få det inn i programmet heretter.
Fra kirken i Ebel es Saqi hvor det fant sted en flott sermoni som dessverre ikke så mange var klar over (Større bilde)
De fleste av Veterannett's turdeltagere samlet seg i minnelunden for et bilde,  tilsvarende bildet var å finne i Dagbladet søndag 18. mai  (Større Bilde)
Pårørende har også relasjoner til Libanon, noen mistet sine kjære eller opplever at sine kjære får fysiske eller psykiske skader  (Større bilde)
Minnesmerket består av en del av rotorbladet til det norske helikopteret som styrtet i 1979, og en bauta som symboliserer UNIFIL styrken i form av en sten som henger i press mellom to større stener, som igjen symboliserer de forskjellige partene i konflikten  (Større bilde)
Senere på ettermiddagen hadde Veterannett invitert alle til felles Lunsj på Dana hotell, her ble vi servert libanesisk mat og underholdt av en lokal folkedansgruppe.  Vi er litt skuffet over at en del norske representanter var mer opptatt av å profilere seg selv og egne organisasjoner til norsk presse og til Veterannett's turdeltagere enn å feire nasjonaldagen og markeringen av 25 års jubileum.  Både norsk presse og våre turdeltagere reagerte svært negativt på denne oppførselen.
Deltagerne på turen hadde valget om å bli med tilbake til Beirut og vårt hotell om ettermiddagen, eller å bli igjen to netter på hotell Dana i Ebel es Saqi.  De fleste ble med til Beirut, mens noen ble igjen i Ebel es Saqi til gruppen skulle returnere 19. mai. Tilbake på hotellet vårt i Beirut hadde representanter fra hotell Radisson SAS Martinez baket en kake med det norske flagget, og serverte oss forfriskninger, en hyggelig overraskelse og en hyggelig gest fra hotellets side.
(Større bilde)
Senere på kvelden gikk de fleste av deltagerne ut i Beirut for å spise en felles middag i Down Town området, en lang dag med mange inntrykk nærmet seg slutten.
(Større bilde)	(Større bilde)
Alt i alt var dagen en ubeskrivelig flott opplevelse, flere av deltagerne uttrykte at denne dagen alene var verdt hele reisen.  Det var selvfølgelig også en viktig og nyttig erfaring til neste års feiring av 17. mai i Ebel es Saqi, og vi har fått en enda større porsjon motivasjon for at enda flere Veteraner skal få være med og oppleve dette i kombinasjon med et gjensyn med Libanon.